«Alt» om modalverb

Et modalverb er et verb som gir en annen «farge» til setningen. Se på forskjellen:
Vi arbeider. (et faktum ‒ vi gjør det)
Vi må arbeide. (en forpliktelse)

Modalverbene bruker vi nesten aldri alene. Vi bruker dem sammen med et annet verb (her f.eks.: arbeide). Dette andre verbet står da i infinitiv (uten å). Det spesielle med modalverbene er at infinitiv og preteritum har den samme formen. Perfektumsformene bruker vi nesten aldri.
å kunne (infinitiv) → kunne (preteritum)

å ville ‒ vil ‒ ville ‒ har villet

Jeg vil arbeide. = Jeg har lyst til å gjøre det.

Det vil være vanskelig.

Vil kan også bety at noe kommer til å skje i fremtiden (uten at vi har bestemt dette).

å måtte ‒ må ‒ måtte ‒ har måttet

Jeg må arbeide. = Det er en forpliktelse, jeg har ikke noe valg.

Jeg må ikke arbeide.
= Jeg får ikke lov til å arbeide, f.eks. sier legen at jeg må være hjemme.

Dette er forskjellig fra hvordan vi f.eks. bruker må ikke på språk som tysk, russisk osv.
F.eks. på tysk: Ich muss nicht arbeiten.
= Jeg behøver ikke å arbeide (men jeg kan hvis jeg vil).

Derimot er det det samme på engelsk:
I must not work. = Jeg må ikke arbeide.

Bare hvis det er helt klart ut ifra sammenhengen, kan også den norske setningen jeg må ikke arbeide bety jeg behøver ikke å arbeide. For eksempel:
Vil du være med på hyttetur til helga, eller må du arbeide på lørdag?
‒ Jeg må ikke arbeide (akkurat da), så jeg blir gjerne med!

å kunne ‒ kan ‒ kunne ‒ har kunnet

Jeg kan arbeide. = Jeg har muligheten til å arbeide.

Det kan bli fint vær i morgen.

Det er en mulighet, men vi vet ikke ‒ kanskje det blir fint, kanskje ikke.

å skulle ‒ skal ‒ skulle ‒ har skullet

Jeg skal arbeide. = Det er min plan ‒ jeg har bestemt meg for å arbeide.

Det kan også være en forpliktelse. Når sjefen din sier f.eks.:
Du skal ringe denne kunden.

… så betyr det:
Du må ringe denne kunden.

Han skal være en god danser. = Jeg har hørt at han er en god danser.
Men jeg har ikke sett ham danse, så jeg er ikke sikker.

Her betyr skal at informasjonen er usikker.

Du skulle ha vært med i går!

Her betyr skulle at det var synd at du ikke var med.

å burde ‒ bør ‒ burde ‒ har burdet

Jeg bør arbeide.

Dette er en anbefaling: Noen synes at det er bra hvis du arbeider.
Hvis du vil være veldig høflig, kan du si burde selv om du snakker om nåtiden:
Du burde arbeide nå.

Dette er litt mer elegant enn du bør arbeide nå.

å få ‒ får ‒ fikk ‒ har fått

Dette er egentlig ikke et modalverb, men noen ganger kan vi bruke som modalverb. Da vil vi egentlig si få lov til å, men vi dropper lov til å:
Mamma, får jeg (lov til å) gå på kino?

Noen ganger bruker vi få litt ironisk ‒ da mener vi egentlig må, men vi sier få:
Du får arbeide nå. = Du må arbeide nå.

å tørre ‒ tør ‒ turte ‒- har turt
Dette er heller ikke et modalverb, men vanligvis bruker vi tørre sammen med et annet verb, som ikke får å i infinitiv. Tørre betyr ikke være redd for.
Tør du ta det første skrittet når du liker noen?
Jeg har høydeskrekk. Derfor tør jeg ikke gå på fjelltur.

å be ‒ ber ‒ ba(d) ‒ har bedt
Å be er heller ikke et modalverb, men vi kan også bruke å be uten å i infinitiv:
Jeg ber deg (om å) rydde opp i stua.

Menu